Geir M. Brungot


Jeg har kjent og fulgt Geir tett siden 1985, og blir fremdeles overrasket gang på gang når han viser meg sine pågående prosjekter.Han arbeider gjerne med 2 -3 eller flere prosjekter samtidig, og på en eller annen måte har disse i utgangspunktet forskjellige prosjektene en tendens til å billedmessig overlappe hverandre og til dels smelte sammen.Han har arbeidet i sort/hvitt frem til slutten av 1990-tallet, da han gikk over til å lage fargebilder, men nå har han i 3-4 års tid igjen tatt opp sort/hvitt. En serie med bilder fra Wien der han fotograferer gjennom metallgjerder dekket med plastduk. En kan, mer eller mindre se hva som er på den andre siden. Det er som i så mange av Geirs prosjekter en fortelling om avstand og fremmedgjøring, om alenehet , utestengthet og innestengthet, men som alltid i hans bilder er det klare humoristiske innslag, små detaljer som kan ta litt tid å oppdage, men som fungerer som en sikkerhetsventil så ikke bildene blir for deprimerende. Det som kjennetegner Geir M. Brungots produksjon, er hans vilje til å fortelle en historie. Det er selvfølgelig historien om han selv, historien om å søke efter en slags orden og system i tilværelsen, søke efter andre mennesker, og å undersøke menneskets og sin plass i det hele. Han gir ingen svar, men stiller mange viktige spørsmål. 
 
Olav Løkke
freelance kurator/skribent